7310.19 - Nýtíðar Evropas- og heimssøga

7310.19

Nýtíðar Evropas- og heimssøga

15

Staðið 1. lestararár.

Høvuðsendamálið við skeiðinum er at arbeiða seg fram til vitan og eina sjálvstøðuga fatan av høvuðsgongdini í Evropas søgu eftir 1800, og at seta hetta í samband við nøkur av høvuðsrákunum í heimssøguni í sama tíðarskeiði. Harumframt verður við dømum komið inn á, hvussu hetta kann síggjast aftur í søgu/samtíðarundirvísing fólkaskúlans.

Við søguligum baksýni at fáa breiðan kunnleika um grundleggjandi samanhangir í evropiskari søgu og heimssøguni í tíðarskeiðinum. Komið verður m.a. inn á hesi evnir: Franska kollveltingin, borgarligu kollveltingar í Evropa í 19. øld, modernitetur, (national-)romantikkur, Fyrri heimsbardagi, millumkrígstíðin, Seinni heimsbardagi, bipolaritetur eftir 1945, ungdómsuppreisturin 1968 og multipolaritetur eftir 1990. Høvuðsverkið verður analýserað m.a. út frá: Spurdómur, partsspurdómar, tesis, avmarking, sjónarhorn (búskaparlig, sosial, mentanarlig og politiskt) søgusýni/-fatan, metingarhættir, skrivistílur, høvuðsniðurstøða og perspektivering (m.a. kronologisk og geografisk). Søgudidaktiskur partur: Eisini verður gjøgnumgingið nakrir av høvuðstættunum í søgudidaktikki: Søgutilvit, interkulturellur søgudidaktikkur, forteljing, filmur, myndir og staðsøga (lokalsøga). Námsætlanin fyri søgu/samtíð í fólkaskúlanum verður gjøgnumgingin.

Framløgur, upplegg, kjak, kelduvenjingar, analýsuuppgávur og viðgerð, umframt venjingar í at leita fram og viðgera søguheimildir (bókmentir og keldur). Lesandi hava øll eina individuella framløgu út frá einum sjálvvaldum evni/spurdómi innan Evropas/heimssøguni eftir uml. ár 1800.

Tá skeiðið er liðugt skulu tey lesandi: • Hava eina breiða vitan og fatan av gongdini í Evropas/heimssøguni eftir uml. 1800 • Verða før fyri at meta um og viðgera søguskriving. • Verða før fyri at viðgera spurdómar út frá givnum heimildum • Verða før fyri at seta spurningar til søgulig tíðarsskeið og evni. • Duga úr frá heimildunum at skjalprógva (dokumentera) og viðgera søguligar spurdómar. • Verða før fyri at tulka heimildir og grundgeva fyri egnum niðurstøðum • Vísa grundleggjandi háttalag fyri søguskriving

Skeiðið verður eftirmett við spurnartýrdari munnligari próvtøku, har høvuðsdentur verður lagdur á søgufakliga partin. Fyrireikingartíðin er 30 min. og próvtøkan tekur 20 min. Viðgerðin tekur útgangsstøði í uppgivna pensum.

Innanhýsis

P-talsstigin

Høvuðsverkið í skeiðinum er: Berntson et.al (2011): EUROPA 1800-2000. Roskilde Universitsforlag. Harumframt fjølritað tilfar, sum verður útflýggjað við skeiðsbyrjan: Stefen Emkjær (ritstj.) Allan Ahle & Petur Madsen (2006): Verdenshistorisk oversigt. Systime Historiske spillefilm. Úr: Pietras, Jens & Poulsen, Jens Aage. (2011). Historiedidaktik – fra teori til praksis. Gylling: Gyldendal. S. 194-204 Mødet med historie & Historie som fag. Úr: Pietras, Jens & Poulsen, Jens Aage. (2011). Historiedidaktik – fra teori til praksis. Gylling: Gyldendal. S. 10-39. Billeder som læremiddel. Úr: Pietras, Jens & Poulsen, Jens Aage. (2011). Historiedidaktik – fra teori til praksis. Gylling: Gyldendal. S. 176-193. Bilder som kildemateriale. Úr: Lund, Erik. (2009). Historiedidaktik. En håndbok for studenter og lærere. Oslo:Universitetsforlaget. S. 160-171. Kunnskapsområder i historiedidaktikken. Úr: Bøe, Jan Bjarne (2006). Å lese fortiden. Historiebruk og historiedidaktikk. Kristiansand: HøyskoleForlaget. S. 31-57. Historiebevisshet og lokalhistorien. Úr: Bøe, Jan Bjarne (2002). Bildene av fortiden. Historiedidaktik og historiebevisshet. Kristiansand: HøyskoleForlaget. S. 215-239. Historie i skolen & Formidling, fremstilling, form. Úr: Kjeldstadli, Knut. (2001). Fortiden er ikke hvad den har været – en indføring i historiefaget. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag/Samfundslitteratur. S. 275-303. Fortellingen. Úr: Bøe, Jan Bjarne. (1999). Barnet og fortellingen. Fortidsfortellingens innflytelse på barnets historiebevisshet. Kristiansand: HøyskoleForlaget. S. 49-75. Mono-, multi- eller interkulturel undervisning. Butters, Nanna o.o. (2010) At gøre kultur i skolen. Interkulturel praksis i historieundervisningin, Akademisk Forlag. København. 89-106. Hvordan lærer børn historie? Úr: Binderup, Thomas & Troelsen, Børge, red. (2012) Historiepædagogik. Kvan. Aarhus. S. 116-146. Lund, Erik. (2009). Historiedidaktik. En håndbok for studenter og lærere. Oslo:Universitetsforlaget. S. 9-19 & 33-54. Harumframt individuelt pensum í samband við framløguna.

Dagbjartur Debes