7720.15 - Námsfrøðilig leiðsla, starvsfólkaleiðsla og strategisk leiðsla


Skeiðsnummar
7720.15
Heiti
Námsfrøðilig leiðsla, starvsfólkaleiðsla og strategisk leiðsla
ECTS
15
Fortreytir
Treytin fyri at luttaka á skeiðinum er, at tann lesandi hevur staðið 1. og 2. ár á einari BEd útbúgving á námsvísindadeildini ella hevur eina lærara- ella pedagogútbúgving eftir gomlu skipanini.
Endamál
Endamálið er, at tey lesandi út frá ástøðiliga tilfarinum í skeiðinum, og møguligum egnum royndum, skulu duga at meta um, hvat tey halda vera týdningarmikið at seta á dagsskránna innan námsfrøðiliga leiðslu, starvsfólkaleiðslu og strategiskari leiðslu, annaðhvørt á dagstovni ella í skúla.
Innihald
• Støðan og tørvurin á námsfrøðiligari leiðslu • At útinna námsfrøðiliga leiðslu • Ráðgeving í námsfrøðiligum arbeiði • Leiðsla av tí dagliga námsfrøðiliga arbeiðinum • Leiðsla í sambandi við starvsfólksins námsfrøðiligu reflektiónir • Verkætlanarleiðsla av námsfrøðiligum arbeiði • At leiða ein bólk við námsfrøðingum og hjálparfólkum/leiðsla av autonomum lærarum • Starvssetan, uppsókn og at varðveita starvsfólk • Mennandi starvsfólkasamrøður og toymissamrøður • Sjálvleiðsla og útlutað leiðsla • Strategisk leiðsla í námsfrøðiligum stovnum og skúlum
Læru- og undirvísingarhættir
Framløgur, orðaskifti og bólkaarbeiði. Ein partur av skeiðnum er ein kanningarferð til Onglands, har tað í hesum árum er stórt fokus á leiðslu av tí námsfrøðiliga arbeiðinum. Luttikið verður á skeiðinum "Conversational Approaches to Changes in Primary Schools and Kindergartens – a Leadership Challenge". Eisini verður vitjað hjá leiðarum í "day cares" og "primary schools" í Onglandi. Sum ein partur av skeiðinum fara lesandi í starvslæru hjá leiðara – annaðhvørt í dag-/døgn-stovni ella skúla. Í starvslæruni hugsavna tey lesandi seg um viðurskiftir innan námsfrøðiliga leiðslu.
Læruúrtøka
Tá skeiðið er lokið, skal hin lesandi megna: • at kenna aðaltættirnir í námsfrøðiligari leiðslu • at seta orð á hvussu ráðgeving, reflektión, eftirmeting og líknandi kann verða nýtt í leiðsluni av námsfrøðiligum arbeiði í annaðhvørt dagstovni ella grundskúla • at kenna aðaltættirnir í starvsfólkaleiðslu • at taka atlit til hvussu ein leiðari eigur at sýna umhugsni viðvíkjandi sínum starvsfólki, tá leiðsluavgerðir verða tiknar • at kenna aðaltættirnir í strategiskari leiðslu • á grundleggjandi støði at arbeiða við strategi í skúla ella dagstovni
Próvtøkuháttur
Ígjøgnum skeiði skulu tey lesandi einsæris lata inn ein 1-2 A4 síður essay-tekst innan ávíkavist tey trý høvuðsevnini: Námsfrøðilig leiðsla, starvsfólkaleiðsla, og strategisk leiðsla. Í hvørjari av essay-uppgávunum skal tann lesandi sýna tær ásettu læruúrtøkurnar innan hvørt av høvuðsevnunum. Somuleiðis skal úrtøkan av kanningarferðini í Onglandi verða partur av einari essay-uppgávu, har tað í dømingini verður lagdur dentur á, at tey lesandi duga at taka atlit til, hvussu úrtøkan av kanningarferðini í Onglandi kann nýtast í Føroyum.
Próvdøming
Innanhýsis
Próvtalsstigi
P-talsstigin
Lestrarlisti
Larsen, I. S. (2008). På sporet af pædagogisk ledelse. Í D. Cecchin og M. W. Johansen (ritstj.), Pædagogfaglig ledelse – Om ledelse af pædagogiske institutioner (s. 13-26). Keypmannahavn: BUPL. Kirkeby, O. (2008). “Hvad sker der?”. Í D. Cecchin og M. W. Johansen (ritstj.), Pædagogfaglig ledelse – Om ledelse af pædagogiske institutioner (s. 93-104). Keypmannahavn: BUPL. Møller, J. (2003). Ledelse af skolens læringsarbejde. Í B. Ryberg og M. Thrane (ritstjr.), Skolen som lærende organisation –I teori og praksis (s. 89-107). Aarhus: Klim. Dusterlich, T. (2007). Projektledelse i daginstitutionen. Í M. H. Petersen og S. P. Sørensen, Ledelse – i pædagogiske kontekster (s. 77-96). Keypmannahavn: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. Miðskarð, J. (2014A). Tann væleydnaða námsfrøðiliga ráðgevingargongdin. Tórshavn: Føroya Pedagogfelag. Miðskarð, J. (2014B). Aðaltættirnir í námsfrøðiligum ráðgevingum. Tórshavn: Føroya Pedagogfelag. Barsøe, L. (2014). Ulike måter at veilede på. Í L. Barsøe, Personalutvikling gjennom veiledning i barnehagen (s. 21-39) Oslo: Kommuneforlaget. Løw, O. (2015). Pædagogisk vejledning som samarbejde – at kommunikere og lære sammen. Kognition & Pædagogik, 98 (4), 20-30. Tolstrup, M. (2015). Ressourceaktiverende vejledning på et evidensbaseret grundlag. Kognition & Pædagogik, 98 (4), 32-41. Brandt, A. K., Thilo, T. & Pedersen, A. M. (2015). Syn for sagn – Subjektpositioner i observation af undervisning. Í H. Bjerg & N. Vaaben (ritstj.), At lede efter læring – læring og organiseringer i den reformerede skole (s. 53-73). Frederiksberg: Samfundslitteratur. Cantore, S. og Passmore, J. (2012). Cantore, S. og Passmore, J. (2012). How to people cope with change ? – Phases of change models. Í S. Cantore og J. Passmore, Top Business Psychology Models (s. 50-54). London, Philadelphia og New Delhi: KoganPage. Larsen, I. S. (2007). Syn på pædagogisk ledelse. København: BUPL. Southworth, G. (2004). Learning-centred Leadership: Towards personalised learning-centred leadership. Notthingham: NCSL. Miðskarð, J. (2016). Næminga-centrerað leiðsla. Robinson, V. (2015). Udvikling af elevcentreret ledelse – At møde udfordringen ved forandring. Í H. Bjerg & N. Vaaben (ritstj.), At lede efter læring – læring og organiseringer i den reformerede skole (s. 31-52). Frederiksberg: Samfundslitteratur. Cantore, S. og Passmore, J. (2012). How can people learn to become more optimstic? Learned optism. Í S. Cantore og J. Passmore, Top Business Psychology Models (s. 24-27). London, Philadelphia og New Delhi: KoganPage. Cantore, S. og Passmore, J. (2012). How do groups develop to become effective? – Tuckman’s group development. Í S. Cantore og J. Passmore, Top Business Psychology Models (s. 141-144). London, Philadelphia og New Delhi: KoganPage. Andersen, D. D. D. (2015). Pædagogen som leder af børnegrupper og læringsmiljø. Keypmannahavn: Akademisk Forlag. Dybvik, K. (2011). Brot úr “Faglig essay”. Tikið niður 15.12.2015 frá https://kdybvik.wordpress.com/ sjanger/essay/forelesning-om-faglig-essay/ Cantore, S. og Passmore, J. (2012). How can people develop their self-awareness? Mindfulness. Í S. Cantore og J. Passmore, Top Business Psychology Models (s. 16-19). London, Philadelphia og New Delhi: KoganPage. Cantore, S. og Passmore, J. (2012). How do we understand different types of people? Myers-Briggs Type Indicator (MBTI) . Í S. Cantore og J. Passmore, Top Business Psychology Models (s. 55-58). London, Philadelphia og New Delhi: KoganPage. Robinson, V. (2015). Elevcentreret skoleledelse. Frederikshavn: Dafolo. Dybvik, K. (2011). Brot úr “Faglig essay”. Tikið niður 15.12.2015 frá https://kdybvik.wordpress.com/ sjanger/essay/forelesning-om-faglig-essay/ Cantore, S. og Passmore, J. (2012). How can people develop their self-awareness? Mindfulness. Í S. Cantore og J. Passmore, Top Business Psychology Models (s. 16-19). London, Philadelphia og New Delhi: KoganPage. Cantore, S. og Passmore, J. (2012). How do we understand different types of people? Myers-Briggs Type Indicator (MBTI) . Í S. Cantore og J. Passmore, Top Business Psychology Models (s. 55-58). London, Philadelphia og New Delhi: KoganPage. Cantore, S. & Hick, W. (2013). Dialogic OD in Practice – Conversational Approaches to Change in a UK Primary School. OD Practitioner - Journal of the Organization Development Network. 45 (1), 5-10. Cantore, S. og Passmore, J. (2012). What can organizations do to transform the way they think and act? Appreciative inquiry . Í S. Cantore og J. Passmore, Top Business Psychology Models (s. 169-172). London, Philadelphia og New Delhi: KoganPage. Cantore, S. og Passmore, J. (2012). How can good conversations change organizations? Conversational approaches to change . Í S. Cantore og J. Passmore, Top Business Psychology Models (s. 197-201). London, Philadelphia og New Delhi: KoganPage. Kragh, E. (2013). Kollegial vejledning – en metode til faglig refleksion på et systemisk grundlag. Í T. Ritchie, Metoder i pædagogisk praksis (s. 156-172). Værløse: Billesø & Baltzer. Ryberg, B. (2009). Refleksive processer. Í F. B. Andersen, J. Gleerup, B. Ryberg, og P. Schaarup, Ledelse i refleksive processer (s. 21-53). Aarhus: Via Systime. Alenkær, R. (2005). Introduktion, De fire refleksionskonstituenter & Model 1. Í R. Alenkær, Narrativ Team-refleksion (s. 13-25; 59-84; 87-96). Frederiksberg: Frydenlund. Madsen, M. N. og Østergaard, M. (2007). Personaleledelse har førstepriooritet & Hvad er personaleledelse. Í M. N. Madsen og M. Østergaard, Personaleledelse og medarbejderudvikling (s. 7-17). Vejle: Kroghs forlag. Sunde, J. og Fuglestad, O. L. (2006). Ledelse og bestlutningstaking i et relasjonelt perspektiv. Nordisk Pedagogisk Tidsskrift, 90(2), 133-144. Hein, H. H. (2015). Vær type antropolog i ledelsesarbejdet. Unge Pædagoger 2015(3), 49-57. Cantore, S. og Passmore, J. (2012). What makes people do things? Maslow’s hiearachy of needs. Í S. Cantore og J. Passmore, Top Business Psychology Models (s. 9-12). London, Philadelphia og New Delhi: KoganPage Cantore, S. og Passmore, J. (2012). Do people work harder if you give them more attention? The Hawthorne effect . Í S. Cantore og J. Passmore, Top Business Psychology Models (s. 99-102). London, Philadelphia og New Delhi: KoganPage. Cantore, S. og Passmore, J. (2012). How can we become more engaged with work? Flow. Í S. Cantore og J. Passmore, Top Business Psychology Models (s. 13-15). London, Philadelphia og New Delhi: KoganPage. Olsen, B. (2011). Orden og arbejdsdelinger i daginstitutionen. Nordisk barnehageforskning, 4 (1), 33-40. Moos, L. (2003). Ledelse af skolens relationer. Í L. Moos, Pædagogisk ledelse –om ledelsesopgaven og relationer i uddannelsesinstitutioner (s. 81-103). Keypmannahavn: Børsens folag. Madsen, M. N. og Østergaard, M. (2007). Hvordan personaleledelse?. Í M. N. Madsen og M. Østergaard, Personaleledelse og medarbejderudvikling (s.18-26). Vejle: Kroghs forlag. Andersen, L., Køhlert, C. G. og Steffensen, L. L. (2005). Fastholdelse & Kompentenceusdvikling. Í L. Andersen, C. G. Køhlert, og L. L. Steffensen, God personale ledelse (s. 31-53). Keypmannahavn: Børsens forlag. Elgaard, J. E.,Frandsen, J. W., Hagelskjær A. M. & Smit, H. (2011A). Motivation, forventninger og tilfredshed. Í J. E. Elgaard, J. W. Frandsen, A. M. Hagelskjær & H. Smit, Human Resource Management -organisation og menneske (s. 335-353). København: Hans Reitzels Forlag. Elgaard, J. E.,Frandsen, J. W., Hagelskjær A. M. & Smit, H. (2011B). Den psykologiske kontrakt. Í J. E. Elgaard, J. W. Frandsen, A. M. Hagelskjær & H. Smit, Human Resource Management -organisation og menneske (s. 355-371). København: Hans Reitzels Forlag. Madsen, M. N. og Østergaard, M. (2007). Medarbejderudvikling, læring og refleksion. Í M. N. Madsen og M. Østergaard, Personaleledelse og medarbejderudvikling (s. 27-38). Vejle: Kroghs forlag. Madsen, M. N. og Østergaard, M. (2007). Medarbejderudviklingssamtalen – en refleksiv samtale? & Gruppeudviklingssamtaler med refleksivt fokus. Í M. N. Madsen og M. Østergaard, Personaleledelse og medarbejderudvikling (s. 44-53). Vejle: Kroghs forlag. Nielsen, K. M. (2010). MUS med mening –en vitalisering. Í F. Borch og A. Molly (ritstj.), Skolelederens strategiske samtaler –om systemisk anerkendende ledelse i skolen (s. 51-66). Frederikshavn: Dafolo. Nielsen, K. M. (2010). Teamudviklingssamtalen. Í F. Borch og A. Molly (ritstj.), Skolelederens strategiske samtaler –om systemisk anerkendende ledelse i skolen (s. 87-103). Frederikshavn: Dafolo. Moltke, H. V. Og Lykke, T. F. (2010). Skolelederens nødvendige samtaler. Í F. Borch og A. Molly (ritstj.), Skolelederens strategiske samtaler –om systemisk anerkendende ledelse i skolen (s. 67-86). Frederikshavn: Dafolo. Andersen, F. (2006). Hvad er selvledelse. Í F. Andersen, Selvledelse – selvet på arbejde (s. 43-58). Keypmannahavn: Dansk Psykologisk Forlag. Kristensen, A. R. (2011A). Perspektiver på selvledelse. Í A. R. Kristensen, Det grænseløse arbejdsliv – At lede de selvledende medarbejdere (s. 53-72). Keypmannahavn: Gyldendal. Kristensen, A. R. (2011B). Ledelse af de selvledende medarbejdere. Í A. R. Kristensen, Det grænseløse arbejdsliv – At lede de selvledende medarbejdere (s.153-178). Keypmannahavn: Gyldendal. Torreck, P. (2012). Delegering og empowerment. Í P. Torreck, Håndbog for ledere – Forretningsudvikling og personaleledelse i knæhøjde (4. útgáva) (s. 152-168). Rungsted kyst: Uption. Harris, A. (2012). Distributed leadership: implications for the role of the principal. Journal of Management Development, 31(1), 7-17. BUPL A (2005). Forsømt disciplin giver dårlig samvittighed. Ledelsestråden, 2005, 2, 2-4. BUPL B (2005). Ledelse i mange arenaer. Ledelsestråden, 2005, 2, 5-6. BUPL C (2005). Ledelse på en bakketop. Ledelsestråden, 2005, 2, 7-8. BUPL D (2005). Strateg og historiefortæller. Ledelsestråden, 2005, 2, 9-11. BUPL E (2005). Gittes strategier. Ledelsestråden, 2005, 2, 12-13. Sløk, C. (2009). Strategisk skoleledelse: Hvad og hvorfor nu det? Skolen i Morgen 2, 2-4. Pallesen, E. H. (2008). Strategi skal der til. Bakspejlet xx. Samansettur tekstur: A. Johannesen, J.-A. og Olsen, B. (2008). Skoleledelse – Skolen som organisajon (s. 350-353). Bergen: Fakforlaget. B. Bengtson, M. og Rasmussen, M. (2006). Strategisk skoleledelse (s. 39-43). Vejle: Kroghs forlag. C. Møller, J. K. (2005). Strategisk ledelse og forandring (s. 37-40). Vejle: Kroghs forlag. Mårtensson, B. D. (2011). Udviklingsprocesser & Fastsættelse af mål, evaluering og dokumentation. Í B. D. Mårtensson, Cases i arbejdet med pædagogisk udvikling (s. 27-36). Keypmannahavn: Hans Reitzels Forlag. Ratner, H. (2011). Skolelederen gennem ild og vand – når strategi og brandslukning mødes. Í: M. Juelskjær, H. Knudsen, J. G. Pors og D. Staunæs, Ledelse af uddannelse –at lede det potentielle (s. 27-52). Frederiksberg: Samfundslitteratur.
Ábyrgd
Jóhannes Miðskarð